Det er noe litt trist over Facebookstatuser som blir stående helt alene. Den statusen som ingen liker, og som ingen kommenterer på. Den står der som en målestokk over hvor lite morsom du er, hvor lite fornuftig du har å komme med, eller enda verre; hvor lite populær du er. Mange velger å slette disse statusene. Det er som om de ikke tåler å se den ensomme statusen lyse mot seg mellom pokes og likes og diverse annet fjas. Jeg har gjort det selv en gang, og i ettertid har jeg tenkt litt over hvorfor det ble sånn.

Jeg er det man i denne sammenhengen vil kalle heldig stilt, og har venner og bekjente som er utrolig aktive på Facebook. De kommenterer og liker over en lav sko, unntatt den ene gangen, og jeg endte altså opp med å slette den. Jeg husker at jeg rasjonaliserte det vekk med at statusen var teit, og ikke noe som passet seg på Facebook, men i ettertid innså jeg at det egentlig var en annen grunn. Jeg følte meg faktisk litt teit som hadde en enslig status stående, og nesten litt upopulær fordi ingen tok seg bryet med å i det minste like den. Idiotisk, ikke sant?

Så i bunn og grunn fungerer kanskje Facebook som en slags målestokk på hvor populær du er. Antall likes, kommentarer, wallposts, kule bilder fra sosiale sammenhenger med de rette folkene, eventer man (ikke) blir invitert på, o.s.v. Alt er med på å si noe om hvor mange mennesker som syns du er viktig nok til å bruke tid på. På Facebook, og i det virkelige liv. Tilsynelatende. Så blir spørsmålet om folk flest tenker over det på den måten når det gjelder andre, eller om det er mest enn selv som blir «satt under lupen.» Jeg vet ikke, men jeg har bestemt meg for å drite i det, og sverget på at uansett hva som skjer skal jeg aldri slette en statusoppdatering igjen.
Så hva med deg?